Positano

Sommeren 2015 og vår planlagte Italiatur tok oss først til Positano på den vakre Amalfikysten. Mandag 15.06 dro vi fra Gardermoen til Romas flyplass. Fiumicino. Vi hadde forhåndsbestilt bil. Fiumicino, eller Leonardo da Vinci flyplassen er Romas hovedflyplass. Her myldrer det av mennesker. Vi har landet her mange ganger og begynner å bli kjent, men allikevel rotet vi rundt for å finne kontoret for "Rent a car".

Varmen slo imot oss i det vi kom ut av flyet, og vi var i grunn svette før vi kom frem til skranken. Min tålmodighet må sies å å ikke være stor, men jeg trakk billett og stilte meg opp i kø. Det var i grunn bare en dame som stod ved siden av meg, og en mann ved skranken. Damen sier forsiktig til meg på engelsk at jeg skulle bare gå frem til skranken. Det var hennes mann som stod der og ingen andre ventet. Mitt nummer hadde ikke kommet opp, men jeg tenkte at jeg prøver. Så, rett foran meg dukket det opp en annen mann. Han gikk rett til skranken og ville ha hjelp. Da var det et eller annet som våknet i meg. HALLO jeg har kø billett og det er meg først!

Den italienske damen bak disken så på meg og spurte hvilken nummer jeg hadde. Jeg oppgav det. Hun så på oversikten og vips trykket hun flere ganger på en knapp så mitt nummer kom opp. Så sa hun vær så god, jeg skal hjelpe deg. Lykke. Vi ble fikk vår bil raskt og greit å kunne begynne på vår tur til Positano.

Bilturen gikk greit. Vi passerte Napoli og fant , med hjelp av TomTom, avkjøringen til Sorrento og Positano. Den smale veien snirkler seg frem langs fjellsiden, og på enkelte er veien bygget på utsiden av veien. En fantastisk og spektakulær utsikt utover Middelhavet møtte oss.

Den svingete smale vegen går over til en enda smale veg nedover i byen. Der nede et sted lå vårt hotell. Vi svingte utover kanten og ned igjennom svingene. Her er det bare plass til en bil i kjørebanen. Heldigvis er den laget til en veg kjørt veg. TomTom fant hotellet og vi skulle finne parkering. Der var det ingen, men hotellvertinnen vår ringte en "boy", og han skulle kjøre bilen til et parkeringshus. Skeptiske F ble med og så at det gikk riktig for seg. Alt vel!

Asurblått middelhav. Herlig å bade i og deilige varme dager ventet nå på oss.

Hotellet lå så å si midt mellom stranden og hovedveien, midt i bildet under. En trapp går på den andre siden av gaten ved vårt hotell, det er rundt 329 trappetrinn, og den ender nede på piazzaen eller torvet.  Etter første dag opp og ned med sandaler uten hælstropp, ble mine legger støle.

Den første kvelden i Positano forstod vi at en eller annen feiring var på gang. Kirkeklokker ringte i ett og en prosesjon gikk opp og ned en av gatene.

Vi spurte på hotellet hva dette var. Er det en helgen som feires? Ja, Positanos skytshelgen, som jeg mener heter St Vino, ble feiret. Kardinalene går foran, og bak kommer menn bærende på en glinsende statue av skytshelgenen.

Fra balkongen på hotellet hadde vi en flott utsikt. I bukten lå mange yachter og større cruiseskip kunne vi se lenger ute i havet.