Cività di Bagnoregio - la città che muore

På turen videre gjennom Lazio skulle vi besøke

The dying city (la città che muore).

Noe som dette har jeg aldri tidliger sett.

En før romers, etruskerlandby som er bygget på toppen av et fjell.

Fjellet forvitrer og det har vært hele hus som har falt utenfor klippene.

For å komme opp til byen må denne lange broen klatres.

Klatres er det rette ordet for her er det bratt den siste biten opp.

Regnet hadde stoppet da vi kom til toppen,

men det lave skydekket gjorde det trolsk synes jeg.

Det ser ut som månelandskap og denne formasjonen blir kalt katedralen

Pellargoniene blomstrer.

Her finnes frodige hager med fruktrær.

Plomme- og eplekart syntes allerede på trærne.

Posten skal fram. Trehjulingen, som finnes overalt i Italia,

strevet seg virkelig opp den bratte vegen.

Uforglemmelig utsikt - uforglemmelig opplevelse

Bloggtreff i Italia

Jeg vært på bloggtreff i Italia. Vi dro til vakre Lago di Bolsena. Nærmer bestemt til byen Bolsena for å ha et bloggtreff med Helen. Vi møttes på torget, og Helen viste oss vei gjennom borgen og til denne fantastiske plassen.

Selvfølgelig innom Ænos Enotec for å hilse på Anna.

Helen ønsker oss velkommen til Ørneredet, som ligger høyt oppe

over byen med en fantastisk utsikt over hele Bolsena og den vakre sjøen.

Her oppe i Ørneredet ventet det oss Prosecco, jordbær og parmesan snack.

Terje (Helens kjære) serverer på takterassen.

Lunch var bestilt på Del Moro, blåskjell (som vi begge elsker) stod på menyen.

Og vips var det også full match mellom våre to kjære også,

under en rosa paraply. For nå begynte regnet.

Etter lunch ble vi invitert til bella Villa Helena.

Gjennom denne porten .....................................

Her ligger Villa Helena i all sin prakt, for en nydelig plass.

Tusen takk for et fantastisk bloggtreff (igjen) Helen.

Vi hadde flere dager i Italia.

Med bil i Lazio, Umbria, Toscana og noen dager i Roma.

Flere blogginnlegg fra Italia kommer senere.

Tre ganger 8.mai

Tidlig i morres kan en sms fra min venninde. Hun var blitt mormor igjen på 8. mai til en liten prinsesse.

Det morsomme er at prinessens mor er født 8.mai og prinsessens far er født 8. mai, og delte rom på fødeavdelingen da de ble født i 1981. Dette kalles vel timeing!!

På veg hjem fra jobb (samme sykehus) fikk jeg sett prinsessen med foreldre. Gratulerer til dere alle sammen.
Jeg fikk ikke tatt bilder av prinsessen, dette er derimot min prins Eskil født 24.01.10.

Herføl og bronsealdergravrøyser

Herføl en solrik torsdag. Øya er den sørligste bebodde av Hvalerøyene.

Vi tok båten vår og hadde lyst til å se hva denne øya har å by på.

Vakre hvite hus/sommerhus.

 

Dette huset har en velstelt hage også et flott stakittgjerde.

Herfølsåta er en av de fineste bronsealdergravrøysene i landet.

Den er antagelig Oslofjordens største.

Sjøfolk har brukt denne store haugen som landemerke i uminnelige tider.

Den er synlig langt til havs, og vi ser mot Tisler, Koster og Sverie i sør,

mot Sandøyene og Skjærhalden i nord.

Videre sees nok er severdig forminne. Langrøsset, som strekker seg

som en veg nesten 100 meter. Trolig Norges lengste langrøys fra Bronsealderen.

Rundkampen som av menneskehender har blitt lagt på plass på gravrøyen.

På vår veg rundt på øya ser vi denne varden/sjømerke.

Den er målet for en pause. Kaffe og rundstykker er med i sekken.

Bohusfergen kommer fra Sandefjord og er på veg til Strømstad.

Varden så liten ut på avstand. På nært hold ser dere hvor høy den er.

Utsikt utover Oslofjorden.

Tilbake til Skjærhalden, som her sees fra sjøsiden.

Våre rorbuer, vi kjører inn i kanalen til høyre i bilde.

Godt å kunne få nyte slike dager som denne.