Romjul på Skjærhalden

Bittelillenyttårsaften er en litt grå dag med lett snøfall i luften. Det er kun 2,5 kalde grader og perfekt for å gå en tur. Båthavnen på Skjærhalden er ikke tom for båter. Sjøen har ikke frosset, men inners i havnen er det et tynt lag med is.

Vi liker veldig godt å gå gjennom skogen og ned til Storesand og Ørekroken. Et fantastisk turområde med skogsstien på kryss og tvers. I Fredrikstad ligger det noen cm. med snø, her ute ved kysten kom nedbøren som regn annendag jul, og det ble meget glatt. 

                                

Stranden på Storesand ligger øde og forlatt. Kun F som går litt foran meg (som vanlig).

Søppelhytta til Ocean Hope står fremdeles. Det var meningen hytta bare skulle stå et år, men protester fra lokalbefolkningen, gjorde at den fortsatt står her. Den har blitt et attraktiv turmål.

Videre går vi mot Ørekroken. Enkelte steder er det bare is under snøen, så det gjelder å passe seg.

                                     

                                     

På disse steinene pleier jeg å sette meg ned for å nyte stillheten, høre på bølgeskvulp og stikke føttene i vannet sommerstid. 

Vannet har laget et flott mønster i sanden. Her er det en bekk som renner ut i sjøen og en stor hegre fløy opp i det vi kom, men jeg hadde ikke kamera klart.

Tilbake på Skjærhalden står sola lavt. Ytterst, midt i bilde ligger sjøbuene våre.

Førstereisgutten står på torget sommer som vinter.

                                          

  Badeplassen vår sommerstid. Sjøen ligger så stille og F vil prøve fiskestangen.

                                          

Og en torsk bet på kroken, den skal kokes til kvelds. Og forhåpentlig nytes sammen med ferske Hvalerreker. For nå ser vi reketrålerene komme inn til fiskemottaket.

Selfie. Bilde av fotografen som speiler seg i hyttevinduet.

                                           

Solen er på veg ned. Den henger lavt på himmelen og skinner i vannet ut mot Koster.

Vår jul - nå romjul

De tre spente guttene (barnebarna) mine på julaften. Det er rett før julenissen kommer. Og for en fantastisk julenisse som kom. Langt, flott hvitt sjegg og rød nissedrakt. Han lurte på hva Eskil ønsker seg. Gutten, på fire år, sier kontant; iPad! Julenissen tenker seg litt om før han sier at han ikke har rukket å lage nok iPader i år. Svaret var helt greit for fire åringen. Det ble ikke spurt flere ganger etter iPad.       

     

Første juledag ble stille og rolig. Barn og barnebarn skulle komme til frokost, men dessverre ble to syke. Så det ble en rolig dag, med en deilig tur i skolen.

Annen juledag dro vi til hytta for å skru opp mer varme. Vi hadde planlagt noen dager her i romjula.

Eskil ble med og må jo prøve den lille isen som har lagt seg på stranda vår.

       

Gjennom skogen på veg til Storesand fant vi en fin sitteplass i et tre.

       

I tillegg til iPad ønsket har seg en stor, varm klem. Dette skrev han på sin ønskeliste til oss. Da måtte mamma'n hans strikke en Frostlue med teksten Varme Klemmer.

       

    Lørdag fikk guttene prøvd skøytene. Flott is på vollgravene i Gamlebyen, Fredrikstad.

                                    

I dag søndag har vi reist til rorbua. Fortsatt litt kaldt i krokene, men nå får vi bo oss inn noen dager. Jeg måtte ta med meg de røde asaliene og noen røde lykter. Det ble litt julestemning her også.

      

      

     

       

Ønskeliste 2014

Le creuset gryte, synes denne er lekker i rødt. Men det er jo så mange fine farger da.

 

Kitchen aid kjøkkenmaskin, også i rødt. Eller kanskje kremfarge, det har jeg alltid likt.

Silkearmebånd fra Ole Lyngaard i rødt. Jeg har et sort,

 så et rødt sammen med ville bli lekkert.

 

 

Eller hva med denne Lotusringen fra Ole Lyngaard,

grå månesten og diamanter

 

 

 

Lotus penant, også månesten og diamanter

 

Sweetdrops i sort onyx



 

Macbook Pro

Samsung buet TV

 

Miele oppvaskmaskin til hytta

 

 

 

Ny linse til Cannon kamera.

 

Morsomt å drømme seg bort med denne ønskelisten.

Jul på Elingaard Herregaard

Mitt favoritt julebesøk/-marked er nok Jul på Herregården. Det er noen år siden sist vi besøkte Elingaard Herregaard. Sist søndag 7. desember, var jeg der sammen med min yngste datter, som også heter Elin. Dessverre en litt grå og regnfull dag ute, så det gav ikke særlig julestemning. Derimot visste vi hva som ventet oss inne.

I programmet står følgende:

Herregården pyntes, nissen tar i mot ønskelister, presten forbereder seg i presterommet, og tjenestepikene dekorerer treet. Her vises tradisjonshåndverk, og du finner gode julegaver, både i markedsboder og i museumsbutikken. Rosettbakkels laget på gammelmåten i kjøkkenet. Julestemning og folk finner du også i stabbur, fjøs, høvelbygning og smie, i dag er det liv i alle hus.

 

 

Inngangspartiet er dekorert med en gran girlander. Over døren er det en innskripsjon som er laget av fru Birgitte Christine Kaas. Du kan lese om henne HER.

 

                            

 

Juletreet blir pyntet i stuen av tjenestepikene. Gammeldags julepynt er det på treet. Tjenestepikene og alle de andre som er med å arrangere denne dagen er kledd i tidsriktige kostymer.

 

                               

 

                                

 

I spisestuen var bordet dekket til middag. Kanskje stod bordet pyntet slik julaften på fru Birgitte Christines tid. Norges rikskansler Jens Bjelke, har også tidligere vært eier og vært med på å styre Norge fra Elingaard. Mange av rommene er nå pusset opp. For 10 år siden holdt vi nemlig bryllup her for min eldste datter, og da var nok det mere slitt. 

                              

 

Flotte kostymer var stilt ut. Ikke rart de måtte ha hjelp til å kle på seg i de dager.

                               

                                  

Et av soverommene i annen etasje er nydelig oppredd. Herregården kan leier og du kan sove i disse vakre sengene. Du kan lese mer om dette HER, hvis du da ikke er redd for spøkelser. For det sies at fru Birgitte går igjen her.

 

                                     

For er du redd spøkelser kan du oppleve nettopp det på Elingaard.
"Rom fylles av tung parfymelukt. Folk kjenner kalde gufs, lys slås av, dørhåndtak faller av, møbler flyttes. Da kan det være fru Birgitte Christine. Hun kalles ofte general Birthe. Hun var salmedikter og generalfrue (1682 1761) og styrte Elingaard med streng hånd. Birthe forsvant på en vogntur under mystiske omstendigheter. Enke etter general Henrik Jørgen Huitfeldt"

Flere arrangementer er det her i løpet av året. Så det er virkelig verdt å ta turen til denne fantastiske herregården.

Julelunch på Grand

I dag var det tid for den tradisjonelle jule lunchen som Helen og jeg har. I år for fjerde gang. Vi bestemte oss i september, i Italia, at i år skal vi på Grand, Oslo. Dato ble bestemt og Helen bestilte bord til lunch kl. 1400. Ikke tenkte vi på at Nobels fredspris vinnerne skulle bo her akkurat nå.

Bevæpnet politi møtte oss i døren. En hyggelig dørvakt viste oss til garderoben hvor vi hengte av oss yttertøy. Så ble det kø, kan du tenke. Dørene inn til spisesalen ble åpnet presist kl. 1400. En nydelig spisesal var dekket, og vi ble vist til en vindusbord. Helt perfekt for oss. For vi ville også følge med på hva som skjedde ute på Karl Johan.

                                   

                     

 

Deilige "høye" smørbrød valgte vi. Det ble også servert julebufe.

                                

Blide damer her. Prosecco i glassene så klart. Det smaker til det meste det.

                     

 

Nå tror jeg vi valgte akkurat likt. Et med eggerøre og laks, så et med roastbiff med deilig tilbehør.

Hvis vi betalte bufepris og kunne spise hvor mange smørrebrød vi ønsket, men dessverre blir magen altfor fort mett. Dessert derimot måtte vi jo ha.

 

                        

Inne i spisesalen satt Nobels fredspris vinneren Malalas familie og venner og spiste. Utenfor kom det mer og mer politi. De satt opp sperrer og vi forsto at Malala skulle komme. Klart vi håpet på å få se henne, men dessverre for oss gikk hun nok rett til sin suite.

 

En morsom og begivenhetsrik dag. Nydelig mat i perfekte omgivelser. Takk for hyggelig lunch Helen.

Einerkrans og granlenke

Granlenker har vi laget hver jul så lenge min datter drev Galleri Mimosa i Gamlebyen Fredrikstad. Vi var i skogen og fikk tak i grankvister og bant sammen til lange lengder. Disse ble satt opp rundt vinduene og gjorde det til riktig gammeldags jul. Her binder hun en lang lenke som skal være rundt døren i hennes nye bolig.

        

        

                                      

Einerkransen som jeg planla å lage selv, er under binding. Jeg bruker en halmkrans og binder einerkvistene rundt. Eineren er plukket på egen tomt.

                                       

Superfornøyd ble jeg meg eget resultat. Så hyggelig å gjøre dette selv. Den røde sløyfen kommer ikke opp før nærmere jul.