Villa Lante

En utflukt vi tok mens vi var på Villa Helena, var til Viterbo. På vegen tilbake tok vi en avkjørsel mot Bagnaia og Villa Lante. Dette var på en meget het dag og F ville vel helst bare være ved bassenget og bade. Yngste datter og jeg derimot ville gjerne se den berømte renesanse hagen, Villa Lante.

Den første fontenen vi kom til er Pegasus fontenen.

Vakkert og symmetrisk utført. Fontener, skulpturer og den labyrint formede hekken.

Det er flere nivåer eller platåer med forskjellige fontener. Så svalt og deilig å gå her. Dette skal være Gigantenes fontene.

Det renner vann i vakre utformede renner ned fra det øverste nivå.

En detalj fra en av fontenene. Et høydepunkt å besøke dette stedet.

Villa Helena

Jeg har hatt en drøm siden 2009. Det var da jeg begynte å blogge og fant bloggen som heter

Helens Italia liv ........ og litt fra Norge.  Drømmen var å ta med hele min familie til Villa Helena en uke for å feire min 60 år dag. Og 20.06 - 27.06, ble det til virkelighet.  HER kan du se Villa Helenas nye nettside.

Vi ble møtt av vertskapet, Helen og Terje. Det Norske flagget, sammen med et litt mindre italiensk, var hengt opp ved inngangsdøren. Glass og prosecco var satt frem og Helen hadde kjøpt deilig kake til oss. For en velkomst vi fikk.

Frokost, ble spist på terrassen rett utenfor kjøkkenet. Hele familien samlet, kjempe koselig.

Det deilige saltvannsbassenget på villaen ble flittig brukt. Til avkjøling og til lek. Fast oppdrag for mormor var etter frokost og passe guttene ved bassenget. Jeg bader jo gjerne selv også. Bassenget er selvfølgelig oppvarmet.

På Villa Helena er det fire soverom og fire bad, så vi hadde alle god plass. F og jeg bodde i andre etasje. Barn og barnebarn i første. Men hver morgen fikk vi da besøk av minstemann Eskil. Det er så hyggelig med noen små armer rundt halsen og en som lurer på om vi snart skal kle på oss.

Stort sett spiste vi alle måltider på villaen, ved det store steinbordet. Over bordet er det pergola med drueplanter. Skyggefullt og deilig på dagtid. Og hyggelig på kveldstid, når vi svigersønn (som har kokkeutdannelse) grillet for oss på den store utegrillen. Når grillingen var over ble glørne brukt til å tenne på i peisen.

Lunchen vår. Bruscetta, med tomater fra Italia. Finnes ikke bedre tomater. Toppet med reven parmesan. Jeg bare elsker det.

Avslappende dager ved poolen. Lese, sole seg og få servert kald drikke.

iPad tid under håndklær. Guttene storkoste seg de også. Idar, med app fra biblioteket, liker å ligge å lese.

Selvfølgelig ble det noen turer inn til vakre Bolsena by. Eskil og Idar fant seg en venn. Hunden til eierne av Ænos enotek, Anna og Sandro.

Jeg har besøkt Bolsena mange ganger tidligere, men aldri i juni. Blomstringen av hortensiaene er helt ubeskrivelig. Byen er full av disse blomstene, hele strandpromenaden bugner av hortensia i alle mulige farger.

Min plan var å ta med hele familien for å spise på Trattoria Del Moro. Jeg ønsket at Helen og Terje skulle bli med oss. Her ser dere hele familien samlet, sammen med Terje. Vi var først buden på apertivos i Ørneredet, som er Helen og Terjes bolig i Castello'n i Bolsena.

Guttene sitter som tente lys da Terje forteller. Han lovte dem å komme til villaen og kjøre gravemaskin med dem. Og det løfte holt han, uten at jeg fikk tatt noen bilder av dem.

På del Moro kjenner vi nå Andrea. Her studeres vinmenyen av Finn, Terje og Andrea. Valgets kval. Vi fikk både nydelig mat og vin.

En som ikke lurer på hva han skal spise er Eskil. Han vil bare ha blåskjell for det er det beste han vet.

Sveisen er også ordnet spesielt for kvelden.

Fra bordet "ute på vannet" fikk vi en flott solnedgang over Lago di Bolsena.

Jeg hadde en drøm. Drømmen ble til virkelighet og minnene som jeg har fra denne flotte uken glemmer jeg aldri. Takk til Helen for at dette ble mulig. Og som vi sa da dette bilde ble tatt. Tror det blir årets julekort.

40 års bryllupsdag

Tenk det er 40 år siden vi giftet oss. Er i grunn ikke til å tro. 

Her er vi, 40 år yngre

Positano

Sommeren 2015 og vår planlagte Italiatur tok oss først til Positano på den vakre Amalfikysten. Mandag 15.06 dro vi fra Gardermoen til Romas flyplass. Fiumicino. Vi hadde forhåndsbestilt bil. Fiumicino, eller Leonardo da Vinci flyplassen er Romas hovedflyplass. Her myldrer det av mennesker. Vi har landet her mange ganger og begynner å bli kjent, men allikevel rotet vi rundt for å finne kontoret for "Rent a car".

Varmen slo imot oss i det vi kom ut av flyet, og vi var i grunn svette før vi kom frem til skranken. Min tålmodighet må sies å å ikke være stor, men jeg trakk billett og stilte meg opp i kø. Det var i grunn bare en dame som stod ved siden av meg, og en mann ved skranken. Damen sier forsiktig til meg på engelsk at jeg skulle bare gå frem til skranken. Det var hennes mann som stod der og ingen andre ventet. Mitt nummer hadde ikke kommet opp, men jeg tenkte at jeg prøver. Så, rett foran meg dukket det opp en annen mann. Han gikk rett til skranken og ville ha hjelp. Da var det et eller annet som våknet i meg. HALLO jeg har kø billett og det er meg først!

Den italienske damen bak disken så på meg og spurte hvilken nummer jeg hadde. Jeg oppgav det. Hun så på oversikten og vips trykket hun flere ganger på en knapp så mitt nummer kom opp. Så sa hun vær så god, jeg skal hjelpe deg. Lykke. Vi ble fikk vår bil raskt og greit å kunne begynne på vår tur til Positano.

Bilturen gikk greit. Vi passerte Napoli og fant , med hjelp av TomTom, avkjøringen til Sorrento og Positano. Den smale veien snirkler seg frem langs fjellsiden, og på enkelte er veien bygget på utsiden av veien. En fantastisk og spektakulær utsikt utover Middelhavet møtte oss.

Den svingete smale vegen går over til en enda smale veg nedover i byen. Der nede et sted lå vårt hotell. Vi svingte utover kanten og ned igjennom svingene. Her er det bare plass til en bil i kjørebanen. Heldigvis er den laget til en veg kjørt veg. TomTom fant hotellet og vi skulle finne parkering. Der var det ingen, men hotellvertinnen vår ringte en "boy", og han skulle kjøre bilen til et parkeringshus. Skeptiske F ble med og så at det gikk riktig for seg. Alt vel!

Asurblått middelhav. Herlig å bade i og deilige varme dager ventet nå på oss.

Hotellet lå så å si midt mellom stranden og hovedveien, midt i bildet under. En trapp går på den andre siden av gaten ved vårt hotell, det er rundt 329 trappetrinn, og den ender nede på piazzaen eller torvet.  Etter første dag opp og ned med sandaler uten hælstropp, ble mine legger støle.

Den første kvelden i Positano forstod vi at en eller annen feiring var på gang. Kirkeklokker ringte i ett og en prosesjon gikk opp og ned en av gatene.

Vi spurte på hotellet hva dette var. Er det en helgen som feires? Ja, Positanos skytshelgen, som jeg mener heter St Vino, ble feiret. Kardinalene går foran, og bak kommer menn bærende på en glinsende statue av skytshelgenen.

Fra balkongen på hotellet hadde vi en flott utsikt. I bukten lå mange yachter og større cruiseskip kunne vi se lenger ute i havet.