Grønne Bakke



 

 

Fredagen viste seg fra sin aller beste side. Sol fra helt skyfri himmel og ikke vind. Dagen skulle brukes utendørs. Vi pakket en lett sekk med kjeks, parmesansnack og Pecorino ost fra Bolsena.

Målet var å komme til Grønne Bakke.  Først ut porten vår (som F har bygd sammen med en snekker).

 



 

 Vi går forbi skjærgårdens hus. "Under taket på Skjærgårdens hus finner du Ytre Hvaler nasjonalparkstyre, Statens naturoppsyn og Skjærgårdstjenesten. Huset ligger på Skjærhalden med utsikt ut mot Ytre Hvaler nasjonalpark."

 

Kyststien ned til Ørekroken har vi gått mange ganger. Turen hit ned er ca. 3 km. Gjennom en lun skog og så åpner landskapet seg opp og vi kommer ned på en sandstranden.

"Ørekroken består av sandstrand og halvåpen småvokst sandfuruskog og utgjør sammen med Storesand områder med særegen botanikk og sjeldne insekter. De fleste forbinder dem med de flotte sandstrendene. Naturen i Ørekroken er godt bevart. Det er det eneste i

Østfold hvor vi finner flygesand og særegne former i sanden dannet av vinden.

Ørekroken er en av de to mest verdifulle sandstrandområdene i Østfold."

 

Etter Ørekroken går vi mot Rødshue. Ytterst på Rødshue finnes gamle stenbrudd etter steinhuggerne. Hvaler Kunstforening har dessuten i samarbeid med Hvaler Rotary utviklet et internasjonalt kunst- og kulturmiljø på området, med en skulpturpark. Monumenter og installasjoner er satt opp langs stien.

 

 Noen har også begynt å samle sammen søppel fra havet og laget en egen skulptur av det.

 

Kyststien fortsetter i et værutsatt landskap forbi et stort steinkors ytterst på Rødshue. Steinkorset er satt opp til 2000 års skifte.                                        

På stenbruddets gamle sti går Kyststien helt frem til den tidligere utskipsningshavnen ved Grønne Bakke.

 

Målet er nådd. Ikke så mye som minner om navnet Grønne Bakke nå på høsten. 

 

 Fra Gønne Bakke går stien videre oppover igjen. Gjennom det gamle gjengrodde steinbruddet. En bratt trapp føres oss helt på toppen av fjellet igjen. For en fantastisk utsikt.

 

 Hvem som har satt opp denne "muren" av stein og hvorfor det er gjort vet jeg ikke. Men litt av en jobb må det ha vært. Det får meg alltid til å tenke tilbake og jeg ser for meg de som jobbet og slet for mange, mange år siden.

 

 Her på toppen av fjellet spiste vi vår medbrakte "niste". Vi så losbåten ligge å vente på at losen skulle forlate et skip som kom fra Fredrikstad. Skipet fortsatte videre utover og forsvant i horisonten, og losen venter på nye oppdrag.

 

Turen hjemover gikk gjennom furuskogen, her hørte vi en hakkespett som hakket i veg i et tre. F prøvde å ta et bilde, men fuglen er litt for smart og smatt akkurat av gårde.

 

Disse endene derimot fikk jeg tatt bilde av. Fire stykker på rømmen. De strakte hals for å se hva som venter rundt neste sving.

 

 



Det ble en fin og deilig tur på 12 kilometer.